Episode 3: Giardia versus Covid-19

Professor i infeksjonsmedisin (UiB), Nina Langeland tar oss med tilbake i tid, til Giardiaepidemien i Bergen (2004). Det er nemlig kunnskap å hente fra den gang til nytte for Long Covid pasienter av i dag. Vi får dessuten høre hvordan studier og datainnsamling ble igangsatt i hui og hast da koronapandemien var et faktum, og allerede før den tid. Plutselig dukket senplager opp i spørreskjemaene. Var dette noe man kjente igjen fra tidligere?

 

 

 

Transkripsjon

Henriettes spørsmål:

1. Velkommen til podcasten med tittelen «Den tapte Toleransen». Jeg heter Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «Forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har forsket på HIV virus. Med meg i dag har jeg Nina Langeland, professor i immunologi på Universitetet i Bergen.

Giardiaepidemien i Bergen 2004

Med din erfaring fra Giardiaepidemien i Bergen 2004 mener jeg du er godt egnet til å prate om, og kanskje spekulere litt i, årsaker og sykdomsmekanismer for Long Covid. Etter Giardia fulgte du de som utviklet langvarige symptomer av typen ME og IBS, over flere år.

2. Det er sikkert noen som mener at ME og Long Covid ikke har noe med hverandre å gjøre. Long Covid er forårsaket av SARSCoV2, det eksisterte ikke før 2019. ME som forekom før da kan altså ikke være beslektet. Men nå er det en gang mange symptomer som ligner, og begge sykdommer har et episodisk sykdomsbilde, symptomer kommer og går. Derfor tenker jeg at kunnskap om ME er gull verdt for Long Covid pasientene. Har noen av de som utviklet ME etter Giardia blitt frisk i dag, takket være en bestemt behandling? Eller av mer mystiske grunner?

3. Var ME sykdommen en kronisk infeksjon av Giardia, eller trigget av en akutt infeksjon av Giardia?

4. Oppfylte alle pasientene i dine studier kriteriene for ME?

5. Ja, Det faktum at man så etter smittestoff, men ikke kunne finne det. Eller at symptomene ikke korrelerte med tilstedeværelsen av Giardiaparasitten, det jo kjempeinteressant med tanke på Long Covid. Dine data fra Giardiaepidemien strekkes seg over så lang tid, det er viktig å dra nytte av den kunnskapen i dag, mot Long Covid. Det bør man jo. Så takk for det, det var interessant. Så lurer jeg på om det var noe som skilte de som utviklet ME fra dem som utviklet irritabel tarm? Eller skjedde dette i serie for dem som ble rammet?

6) Her på Haukeland finnes det en tarmskole som hovedsakelig tilbyr informasjon og kursing i hvordan håndtere IBS fremfor utdeling av medikamenter, eller hevde at de kurerer. Det handler om å handtere sykdommen, gi anerkjennelse. For meg høres det ut som et fint tiltak. Vi er nysgjerrig på hva du sliter med, og her er forslag til hva du kan gjøre med det.

7) Da er det jo lett å tenke her er det et smittestoff som forårsaker symptomer, jeg fjerner smittestoffet og så er problemet løst. Det gjelder å få folk til å forstå at smittestoffet kan være en trigger for sykdom, og sykdommen kan vedvare selv om smittestoffet for lengst er borte. 

Da går vi videre til Long Covid og Covid. Hvor var du da pandemien inntraff?

Hvordan ble du involvert i forskning på utbruddet av akutt Covid-19

8) Mange studier har stort sett rekruttert blant dem som ble innlagt, de er jo lett tilgjengelige, du trenger ikke kalle dem inn. Men disse utgjør jo da et utvalg, som ikke representerer totalt antall smittede.

9) Dere hadde jo et helt spesifikk kohort, nemlig disse som hadde vært på vinterferie i Østerike.

10) La oss så gå fra akutt Covid-19 til å snakke om Long Covid. Det er mange som lurer, mange som spør meg og sikkert deg. «Har jeg fått Long Covid»? Det kommer stadig opp. Man opplever langvarig hoste eller pustevansker i ukene etter en Covid-19 infeksjon. Hvis de ikke sliter med hjernetåke eller utmattelse kan vi da si at det ikke er Long Covid de opplever?

11) La oss snakke om forskjeller i kjønn, og at Long Covid anses som en kvinnesykdom, det er en overvekt av kvinner som får det. Noen opplever alvorlig akutt infeksjon, kanskje ender de på sykehus med ødelagt lungevev (synlig på røntgen) og cytokinstorm. Om de bare overlevde dette ble de bra igjen. Dette er gjerne menn 60+. Andre hadde lite alvorlig akutt infeksjon uten sykehusinnleggelse, men utvikler senfølger tre måneder etter. Det er gjerne kvinner 30-50 år. Hvorfor denne forskjellen? Dette kan kanskje forklares med tilstedeværelsen av østrogen, og eller fraværet av testosteron. Men begge kjønn har jo begge hormoner. Det er ingen hemmelighet at testosteron virker immundempende, og at menn derfor i større grad får kreft og dør av sin kreft, mens kvinner oftere utvikler autoimmune sykdommer grunnet et overivrig immunforsvar. Menn lider av sykdommer vi kan måle med de metodene vi har , de er gjerne voldsomme, mens kvinner sliter med uforklarlige sykdommer ingen forstår noe av, og kanskje ikke tror på. Dette er selvfølgelig satt på spissen, det omvendte skjer også. Poenget er at begge kjønn har sitt å stri med, og Long Covid er kvinners åk,  derfor er jeg opptatt av at kvinnene inkluderes i Long Covid studiene, og ikke bare menn 60+.

12) Apropos Mononukleose (kyssesyken). Også kjent for å forårsake ME. Risikoen for senvirkninger etter kyssesyke øker i publerteten.

13) Når det gjelder symptomet tap eller forandret lukt og smakssans. Vil du si dette symptomet skyldes at luktenerven er skadet, eller celler knyttet til luktnerven?

14) Hva ser du i dine Long Covid studier. Hvordan går det med de kognitive problemene fra 4 mnd og videre mot 12 mnd?