Episode 4: Akutt Covid-19 eller Long Covid?

Henriette og Sabine spør og graver videre. Hva er egentlig forskjellen på Long Covid og akutt Covid-19 infeksjon, og hvordan spiller kjønn inn? Hvorfor skal Henriette på død og liv lage denne podcasten og hvilke andre sykdommer kan vinne på at Long Covid får oppmerksomhet? Hvilke sykdommer er det menneskene gjennom historien har anklaget smittestoff for, uten skikkelig rettergang?

Vi tar gjerne imot kommentarer, skriv i kommentarfeltet under.

 

 

 

Velkommen til podcasten «Den tapte Toleransen». Jeg er Henriette Christie Ertsås og driver forskningsformidling under navnet «forskning til folket». Jeg har en doktorgrad i kreft og har også forsket på HIV virus og greier, med den bakgrunnen tillater jeg meg å snakke om sykdommen Long Covid, fundere på årsaker.

Når blir en langvarig akutt Covid-19 infeksjon til Long Covid?

Ja, det var det da. Ikke lett å si. Men jeg maser om dette fordi det er helsepolitisk viktig. Skal vi røre sammen forskjellige lidelser med ulik sykdomsmekanisme, kalle det det samme, i studier og i behandling, eller skal vi holde sykdommen forårsaket av «Den tapte toleransen» (mitt hjertebarn av et tema) adskilt fra akutt sykdom?

 

Er Long Covid det samme som PICS (post intensive care syndrome)?

En del sykehusinnlagte Covid-19 pasienter erfarer dyspné (tung pust, pustebesvær), hoste og vondt i brystet. Det kan være PICS (post intensive care syndrome = PICS/ post ICU / etter intensiven) som absolutt er alvorlig, men det er ikke Long Covid. De har derimot skader fra intubasjon i halsen.

Jeg vil ikke anbefale å inkludere dem i studier for å finne biomarkører, kjennetegn for Long Covid.

 

Jeg mener det er problematisk når ikke definisjonene skiller de som endte på sykehus med alvorlig akutt Covid-19 infeksjon (menn 60+) med drepte lungeceller og cytokinstorm men ingen senfølger såfremt de overlever, fra dem som hadde lite alvorlig akutt infeksjon uten sykehusinnleggelse. De utvikler symptomer på dysfunksjonelt immunsystem en stund etter (kvinner 30-50 år). Journalist i Morgenbladet konkluderte så fint: Menn dør av akutt Covid-19, mens kvinner lider i det stille av Long Covid. Og det er vel ikke så langt fra sannheten om kvinnehelse generelt. Dette kan kanskje forklares med tilstedeværelsen av østrogen, og eller fraværet av testosteron. Men begge kjønn har jo begge hormoner. Kanskje noen kvinner har større eller mindre evne til å respondere på sitt østrogen, i form av reseptorer (mottakere) på sine celler. Det er ingen hemmelighet at testosteron virker immundempende, og at menn derfor i større grad får kreft og dør av sin kreft, mens kvinner oftere utvikler autoimmune sykdommer grunnet et overivrig immunforsvar. Begge kjønn har sitt å stri med.

• Disse variasjonene mellom kjønn må tas hensyn til ved valg av behandling og ved rekruttering til studier. De pasientene som har bidratt til utførte studier – i hvert fall de første studiene under pandemien - på Long Covid tenderer jo å være de som ble innlagte, det var de som ble plukket opp og tatt prøver av, altså mennene på 60 år. Den har vel gitt ymse resultater. I den sammenheng må jeg nesten gi honnør til de som studerer Long Covid her på UiB. De fulgte en gjeng som kom tilbake fra vinterferie i Østerrike, flere familier. Samtlige var smittet av Covid-19 eller smittet hverandre innad i familien. De fleste hadde ikke behov for å registrere seg hos legevakten, men ble like fullt fanget opp fordi de hadde vært på denne reisen. Den kohorten utgjorde et reelt representativt utvalg av befolkningen.

   

Hvorfor er Henriette så interessert i Long Covid?

Jeg har ikke lyst å være den som lager legemidler som tilrettelegger for at andre skal tjene penger på å gi deg dårlig helse. Legemiddelfirmaet NovoNordic føler med pasientene og forkynner at overvekt er en sykdom du ikke kan klandres for – så tilbyr de deg å kjøpe slankesprøyte, slik at du kan fortsette å innta Monster og pommes frites. De som lager glutenfrie produkter ønsker av hele sitt hjerte at du skal få spise brød, derfor selger de deg i all sin godhet erstatningsprodukter for tredobbel pris med en tredjedel av næringen. Sånt orker ikke jeg å være med på. Jeg vil heller bidra til å hindre at menneskene blir syk i utgangspunktet ved å angripe årsaken. Altså forebygging.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ønsker makt og innflytelse på folks helse, en ekte helseinfluenser, men jeg har ikke interesse av å selge kurs eller produkter. Vitenskapen forteller meg dessuten at det ikke er hos individet hovedansvaret for dårlig helse ligger. I dag har vi en tendens til å individualisere ansvaret for egen helse. Det er du som skal passe på å spise sundt, holde deg fysisk aktiv, ikke la deg påvirke av trender og forventninger som er plantet i deg gjennom sosiale medier, influensere, media etc. Lykke til med det sier jeg bare. Ansvaret ligger jo hos de store selskapene som profitterer på våre dårlige valg. Jeg vil at politikerne skal regulere disse, holde dem i tøylene.

Som akademiker er jeg opptatt av universitetets samfunnsoppdrag. Universitetet skal produsere kunnskap som er til nytte for samfunnet. Kanskje jeg synes UiB fokuserer i overkant mye på innovasjon og verdiskaping, som gir den individuelle forsker profitt eller anerkjennelse, og litt for lite på folkene, samfunnet.

Jeg har jo selv opplevd allergiske reaksjoner og astmaanfall trigget av katt, insektstikk eller pollen. Men det er lite regelmessighet i anfallene. Det skjer absolutt ikke hver gang jeg eksponeres for dette, noe som forteller meg at det er andre faktorer enn allergenet som spiller inn, f.eks, min allmenntilstand på det tidspunktet. Det er noe i min kropp som avgjør hvordan jeg responderer, ikke katten, stikket eller pollenkornet. Kanskje har jeg i overkant mye energi, blir ofte spurt om jeg har ADHD. Jeg har tatt til meg noen av de verdiene som jeg nettopp kritiserte – jeg vil ha suksess, det hender jeg faller for fristelsen for å kjøpe klær, jeg spiser mye sjokolade, jeg gir etter for press press. Kanskje er jeg derfor i faresonen for å utvikle Long Covid. Men samtidig har jeg hatt flaks. Jeg har hytte på landet hvor jeg tilbringer mye tid. Der kan jeg sitte og følge med på ærfulgene og hegren, se plantene gro. Jeg bader i havet året rundt. Jeg har kunstneriske tilbøyeligheter som tillater meg å observere og fundere på menneskene rundt meg. Jeg er frilanser og før det fikk jeg rote rundt i laboratoriet for meg selv, har stort sett fått styre min egen arbeidsdag. Sånn er det jo ikke for alle, jeg skjønner jo det.

 

Øker risikoen for Long Covid jo flere ganger man blir smittet av Covid-19?

Kan noen utvikle Long Covid først etter tredje infeksjon, men unngå det om de passer på å bli smittet kun én gang? Jeg har ikke hørt noen eksempler på at noen har fått Long Covid først etter flere infeksjoner. Har du Sabina? Er du tilbøyelig til å utvikle Long Covid så antar jeg at du gjør det så fort sjansen byr seg, ved første infeksjon. Jeg tror heller at flere infeksjoner vil forverre eller forbedre den Long Covid du allerede har. Det funker kanskje som en vaksine, der noen opplever forverring, andre forbedring fordi immunforsvaret blir opptatt med å gjøre noe annet enn å angripe deg i en periode. Men infeksjon med et hvilket som helst virus eller bakterie ville ha samme effekt, det vil forverre eller forbedre din Long Covid. Det er mange som frykter at flere Covid-19 infeksjoner gir akkumulert skade i større grad enn om man blir smittet av influensa flere ganger. Arne Søraas og Gunhild Alvik Nyborg peker på data om overdødelighet i Norge etter at tiltakene opphørte i 2022 og flertallet av befolkningen ble smittet, men merk det er ikke Long Covid tilfeller vi snakker om da. Det er tilfeller av hjertekarsykdommer og hjerteinfarkt med døden til følge, og eldre mennesker som dør av sin akutte Covid-19 infeksjon. Jeg kan ikke se hvordan det beviser større risiko for Long Covid med flere infeksjoner.

Hvis du kjøper teorien om dysfunksjonelt immunforsvar som årsak til Long Covid så ligger den største risikofaktoren i kroppen til den som blir smittet. Virusinfeksjonen bringer immunforsvaret over en terskel slik at immunresponsen blir kronisk. Er terskelen passert blir resultatet det samme uansett om denne kroppen smittes én eller flere ganger, Men det er det jeg tror, har ikke data på dette.

 

Finnes det eksempler der smittestoff ufortjent har fått skylden for menneskers lidelse?

Magesår

Kunne vi likestille historien om magesår, først antatt å være forårsaket av stress, så fikk Helicobakter skylden og alt skulle bli bra med antibiotika, men så viste det seg å ikke være så enkelt likevel. Stort sett alle har helicobacter i tarmen, men ikke alle får magesår. Det er en annen miljøfaktor i tillegg som spiller inn, kan det være stress?

 

Long Borreliose

Var mye i nyhetsbilde for 10 år siden (2013). Lars Monsen fikk antagelig borreliose fra flåttbitt. Spørsmålet er om det var vedvarende bakterie som var årsak til symptomene han opplevde. Utmattelse, smerte etc. Monsen ga ikke opp, jaktet stadig på en forklaring på sine symptomer og ble tett fulgt opp av NRK. Hans historie ble viktig, fordi folk fulgte med og tok til seg informasjonen som sannhet. Monsen krevde intravenøst antibiotika, og mente å ha fått påvist borreliabakterien i sitt blod, sett gjennom mikroskop. To pensjonerte biologer hevdet å se bakterien i mikroskopet, og noe kalt Norsk Borreliose senter (Nå nedlagt) foreslo derfor langvarige antibiotikakurer. Det innebærer fullstendig mishandling av bakteriefloraen i tarmen, svært risikabelt. Forskere som Preben Aavitsland påpekte dette. Det interessante er at forfatter av bok om Flåttstriden - Ingvill Henmo kaller Preben Aavitsland «hoverende og bagatelliserende overfor pasienters lidelser». Er det fordi han ikke aksepterer at man kan stille diagnose ved å peke på bakterier i mikroskop? Mikroskopi er er subjektiv metode, du kan hevde å se mye rart, kanskje er det mest rusk du tolker som bakterie. Det man vanligvis tester for å diagnostisere borreliose er spesifikke antistoffer mot borreliose i blodet, som betyr at du har hatt bakterien og har laget en immunreaksjon mot bakterien. Det sier ikke noe om du fremdeles har bakterien i kroppen. Du kan gjøre PCR for å finne bakterie DNA, men det bør kanskje helst gjøres på spinalvæske. Noe som er vedlig smertefullt å tå tak i. Skal Preben Aavitsland anses som hoverende fordi han mener long borreliose ikke er forårsaket av vedvarende bakterie? Mens de som gir pasientene det de vil ha, bekrefter at det er en ytre fiende som er årsak til sykdommen – nyter heder og ære, og kanskje profitt. Jeg vil jo tvert imot mene at de som foreslår å behandle long borreliose med langvarig antibiotika er useriøse, de skor seg på uvitenheten i befolkningen.

Noen vil likefullt forsøke å behandle Long Covid med antiviral behandling, selv om vi ikke levende virus er påvist i kroppen.

 

Er Long Covid en gammel sykdom i ny forkledning?

Det finnes en rekke sykdommer man kaller funksjonelle lidelser fordi det går utover daglig funksjon, men legevitenskapen skjønner seg ikke på det. Og har heller ikke prøvd så fryktelig hardt å forstå det. Et annet navn man bruker er Medisinsk uforklarlige plager og symptomer, MUPS. Uforklarlig fordi man ikke klarer å detektere noe galt i en blodprøve, vevsprøve, MR eller EKG.

Skikkelig demotiverende navn, det virker som om vi bare har gitt opp. Men det er like fullt en rekke sykdommer som faller inn under denne benevnelsen. Det gjelder Fibromyalgi, ME (Fibromyalgi er mer vanlig enn ME), Dysautonomi, POTS, ortostatisk intoleranse (OI), Post Borreliose syndrom (noen vil si kronisk - men det er jo kontroversielt), post Kyssesyke, IBS (irritabel tarm syndrom) og Golf krig syndrom (1/3 av soldatene klarte ikke å metabolisere giften de ble utsatt for (seringass med organofosfat) Umiddelbart utslett, tarmproblem, lungeproblem pga. røyken. Etter hvert hjernetåke og kronisk inflammasjon, diagnoser av typen ME). Det er fullt mulig at noen blir provosert av jeg setter likhetstegn mellom disse sykdommene når de åpenbart har ulike triggere. Long Covid: SARSCoV2, Borreliose: flåttbitt, ME: kyssesyke eller influensa. Men med tanke på å få best mulig behandling, eller for å få gjennomført mest optimale studier vil jeg påstå at det er fordelaktig å behandle de som sliter av utmattelse likt, uansett om det er Long Covid, ME eller borreliose. En person som hovedsaklig har mageplager i sin Long Covid vil ha mer utbytte av et opplegg for Irritabel tarm, mens den som lider av hjertebank og ortostatisk intoleranse kan ha glede av pusteøvelser anbefalt for dem som lider av dysautonomi.

Jeg kan ikke tro annet enn at Long Covid er en gavepakke for alle disse sykdommene, som nå risikerer å bli akseptert som faktiske sykdommer, eller som en og samme sykdom, trigget på så mange ulike vis. Hva om interesseorganisasjonene for alle disse sykdommene heller slo seg sammen for å finansiere forskning. Alternativt vil Long Covid ende opp å lide samme skjebne som alle disse. Noe jeg ikke tror rett og slett pga. antallet syke, det er plent umulig å skyve under teppet. Vi kan sammenligne videre og finne lignende symptomer i Cøliaki og Chrohn’s (IBD). Hvis nevroimmunologene har rett om Long Covid er det lignende mekanismer på spill i autisme, ADHD og Alzheimers også. Det episodiske sykdomsbildet går igjen i alle disse sykdommene.

 

Er pandemien over?

Vi sier gjerne at pandemien er gått over til å bli endemisk. Den vil ligge latent i befolkningen alltid, men holdes i sjakk. Den vil komme tilbake hver sesong, i likhet med influensa og andre koronavirus. Men du kan ikke unngå koronaviruset for alltid, akkurat som du ikke kan unngå influensavirus og kyssesykevirus. Du må i så fall isolere deg fra samfunnet fullstendig. Da får du heller gjøre noe med hvordan du håndterer det å bli smittet med viruset.

I dag er det plent umulig for menneskene å leve slik de er tilpasset for. Vår kropp passer nemlig perfekt å leve i paleolittisk tid - mellom 2,6 mill år siden og 10.000 år siden, den passer dårlig til å leve i dag. Kroppen har mekanismer som ikke funker når utfordringene fra den gang ikke lenger eksisterer. Vi er tilpasset til å tåle ekstrem kulde og varme, plutselig livsfare og gjentakende sultperioder. Vi måtte løpe rundt en del, kunne ikke hoppe på en el sparkesykkel, eller inn i en Tesla, men vi slapp FOMO (fear of missing out), dritt i luften vi pustet, i vannet vi drakk. Maten var mat, planter og dyr, ikke billige erstatningsmolekyler i industriell mat. Det var ingen sosiale medier som ba oss sammenligne oss selv med andre, ga oss tullete verdier om å drikke energidrikke og ha douchebag. Vi morer oss til døde i ren bekvemmelighet, samtidig som vi opplever at vi ikke mestrer, ikke har kontroll på egen tilværelse. De oppvoksende generasjoner fortjener andre verdier og holdinger enn det de møter i sosiale medier, andre karriæreforslag enn å bli rik.

Long Covid er øyeåpneren som manifesterer denne tragiske situasjonen for oss alle. Bare synd at det måtte bli så smertelig for de uheldige utvalgte som fikk oppgaven å illustrere problemet for resten av oss. Snakk om uflaks. Skikkelig uflaks. Det kunne vært meg, så det er bare rett og rimelig at jeg tar lærdom av det du har gjennomgått.

 

Er Anosmia – Ageusia symptomer på Long Covid?

Redusert eller forandret lukt og smaksans (Anosmia, ageusia) forekommer gjerne med akutt Covid-19 infeksjon. Du har ikke fått, eller skal i større grad forvente å få Long Covid om du mister lukt og smak. Det kan vare kort (noen skolebarn nevner 3 dager), eller lenge etter akuttinfeksjon. Kanskje et helt år. Grunnet til at jeg vil snakke om Anosmie og Ageusia er fordi det er noe mange opplever, 36% av dem som har akutt Covid-19 mister smaks- eller luktesans. Og jeg vil påpeke at det er et kontinuerlig symptom, du har ikke plutselig en dag der du kan lukte, påfulgt av en uke du ikke kan, mens Long Covid symptomer er episodiske. De kommer og går. I studier er Anosmia og Ageusia det eneste symptomet som korrelerer med akutt Covid-19 sykdom, fordi det er et direkte resultat av virusets angrep på celler rundt (olfaktorisk) luktenerven.

Long Covid symptomene - på den annen side – er et indirekte resultat av infeksjonen, forårsaket av immunforsvaret som responderer på viruset. Symptomene er nødvendigvis forsinket, de oppstår først når (den adaptive) immunreaksjonen er mobilisert, minimum 2 uker. Jeg vil påstå at hjernetåke og fatigue er Long Covid, men ikke anosmia.

 

Hva skal vi si til den som lurer: «Har jeg fått Long Covid»?

Jeg opplever at spørsmålet: «Har jeg fått Long Covid?» er veldig vanlig. Det er oppslag i media, med enkelthistorier om folk som har ulike senvirkninger som kategoriseres som post Covid eller Long Covid. Det skremmer. Når både staten og media stadig ber deg kjenne etter kan du lykkes i å mane frem vondter både her og der. Vi blir bedt om å analysere symptomene våre opp og ned i mente. Hoster jeg ikke litt lengre nå enn jeg er vant med fra en vanlig forkjølelse? Glemmer jeg ikke litt mer enn vanlig, i går var det et ord jeg ikke kom på. Jeg synes jeg blir lettere andpusten enn før. Har jeg fått Long Covid?

Nå skal jeg kaste ut en vill påstand her. Hva om symptomet dyspné/pustebesvær i alvorlig akutt Covid-19 infeksjon er ikke det samme som pustevansker i Long covid? Kan det være pustebesvær i akutt Covid-19 skyldes drepte celler som ble virusinfisert, mens pustebesvær i Long Covid har en annen grunn, feks. ubalanse i det autonome nervesystemet påført av immunforsvaret? Du har utviklet vedvarende pustebesvær uten at det er fysiske feil å finne i selve lungene. Fordi det er styringen av pusten gjennom det autonome nervesystemet som er i ulage.